Gå til hovedinnhold

Politi-imam nektes uniform i tjeneste!

NESTSISTE: Politimannen Ansgeir Per Brekkebubotn (18) som søkte opptak på imamskulen på Grønnland, fekk nylig avslag pga uniformen. No går han til sak fordi han meiner seg trakassert og livssynsdiskriminert.

- Eg er jo ikkje berre politi, eg er personlig politi. Det betyr at eg må bruka politiuniformen min i alle samanhenger. Eg søv i uniform, eg dusjar i uniform, eg trener i uniform og eg går på stylter i uniform! Ja, eg laga jo også alle mine barn (Sjur 1, Fritjof 2 og Bertine 3 ) i uniform. Det var ein tøff jobb, men eg er ein tøffing, slår han fast. Og dette skal ikkje knekke meg! slår han enda fastare.

 Fritjof Brekkebubotn (2),
Politibarn

Men imamskulen lar seg ikkje betvinga:

- Vi har strenge krav til vår uniform. En imam må ha langt sjegg, lang vid kjortel og en rar lue på hodet, fortel lektor på imamskolen Burj al Arab (2 meter og 18). Og vi forlanger at hvis du feks er politi, så kan du ikke bære synlige politieffekter. Du kan gjerne ha politiuniform under kjortelen og politilue under den rare luen vår, det går helt utmerket fint, sier Burj. For min del kan du til og med ha Liverpooldrakt under. Men ikke Man-U, der går genseren, forklarer han. Du kan heller ikke ha på deg hørbare politieffekter, som feks. sirene, eller for den saks skyld, luktbare politiefekter, tilføyer han.

- Jatakk, me gjer jo dette stadig bort når me skuggar folk, og når me jobbar undercover, skyt Brekkebubotn inn. Eg har sjølv vore på spanande(!) oppdrag i rollen som Jago i operaversjonen av Otello (Verdi) men det er ikkje alltid vi kan det då liksom, for me blir så lett avslørt når me syng, seier Brekkebubotn utan å skyta. Og dette er eit prinsippspørsmål, fortset han. Skal det vera mulig for truande politimenn å kunna bli imam, eller skal det ikkje? Dette minner meg om yrkesforbud og land som vi likar å sei at vi ikkje likar å samanlikna oss med. Arabisk vår du, liksom! roper han oppglødd.

Vordande politiimam, politimann
Ansgeir Per Brekkebubotn med
kona Wilhelmine Brekkebubotn. 
 Psykiatrien skeptisk

Vi har også rota fram psykolog Dilbert Dalbybakke som seier at det blir vanligare og vanligare innanfor mange trussamfunn å stilla urealistiske krav til jobben sin.

- Dette er såkalt livssynsforstyrrelse, forklarer Dalbybakke. Vi ser det innenfor både Nuddhismen, Bilismen og Pante-ismen (læren om at sjelen er resirkulerbar, og at bare du leverer inn kroppen så får du ein ny) Nå krever jo nuddhistene å være nakne i tjeneste, mens bilistene forlanger å være i bilen hele tiden. Men det verste er rentenistene som krever utbytte av jobben! Det skulle jammen tatt seg ut. Hvis alle skulle ha det gøy på jobben, så hadde det ikke vært mange psykologer igjen. Og apropos det: vi krever mye strengere arbeidskrav i Norge. Det er for mye underarmputesying! Snart begynner folk å glede seg til å gå på arbeidet, og det kan vi ikke ha noe av. Nei tilbake til tjuetimersjobben! avsluttar Dalbybakke energisk.

Tilpasningsdyktig

Men imamskulen på Grønland meiner at kritikken frå politiet skyt langt over mål.

- Det går helt kjempeutmerket fint å være splitter naken under kjortelen, mener al Arab. Jeg gjør det ofte selv, se! tilstår han. Og selv om det ikke er lov å være imam som kvinne så har vi alt lagt til rette for at det skal kunne være mulig å være gravid og Imam samtidig. Derfor har vi designa denne imamakjolen, som er endå videre enn den vi pleier å bruke!

Har de gjort andre tillempingar for å tekkjast det norske samfunnet?
- Ja, åja, vi kommer nå med en såkalt BønneLenestolen som har både lødig tv, bar, og intimmassasje. Og nå vurderer vi også mye kortere arbeidstid og mye bedre pensjons- og opsjonsavtaler, sier al Arab, før han løper ut i den norsk-arabiske våren:

- Well, that's all right, imama, That's all right for you. That's all right imama, just anyway you do. Well, that's all right, that's all right!

PS: For et (litt) meir seriøst innlegg om temaet, sjå: Politiskaut

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis vi vart ført bak lyset i Syria: rollen til Leger Uten Grenser.

Artikkel av Tim Hayward. Dette er min egen oversettelse av originalartikkelen hans: How We Were Misled About Syria: the role of Médicins Sans Frontières (MSF). Eg har tatt denne inn, ikkje bare fordi den er velskriven og handlar om ein svært viktige sak, men også fordi den er veldokumentert med mange lenker. Uthevingane er forfattaren sine egne. Tim Hayward er er professor i miljøpolitisk teori ved universitetet i Edinburgh og mykje meir.

Eg har grenselaus beundring for dei legane som frivillig deltar i det uvurderlige og ofte farlige arbeidet til Leger Uten Grenser (Médicins Sans Frontières, heretter kalla MSF). Spørsmålet dreier seg om MSF sin praksis om å "bera vitnesbyrd": MSF vil snakka ut, sjøl mot regjeringar, når dei meiner at den humanitære situasjonen skulle ha blitt behandla på ein annan måte av dei ansvarlige.[1] Dei har gjort dette i Syria.


Men hvis ingen av MSF sine internasjonale legar har vore på bakken i krig…

Dagen før Daraa

Korleis krigen braut laus i Syria
Av  Stephen Sahiounie, oversett av Gunnar Øyro etter originalartikkelen The day before Deraa: How the war broke out in Syria.

Dagen før 11 september 2001 var som alle normale dagar i New York. Den 10 september 2001 visste ingenting om dei opprivande hendelsane som skulle skje dagen etter. På same måten kunne ein tenkja seg at dagen før volden braut laus i Deraa* i Syria i mars 2011 skulle vera ein rolig  dag, uvitande om opprøret som skulle koma. Men slik var det ikkje. Deraa var fyllt av aktivitet og framande besøkjande til Syria i god tid før det velregisserte opprøret starta si første akt.

Omari-moskeen var bakscenen der forberedelsar, kostymeskift og øving fann stad. Libyske terroristar, som kom direkte frå slagmarka i det US-NATO-drivne angrepet på Libya, var på plass i god tid før volden starta i mars 2011. Imamen** i moskeen var Sheikh Ahmad al Sayasneh. Han var ein eldre mann med eit alv…

Peter Ford om Amnesty International

Englands tidligere ambassadør i Syria, Peter Ford, er ikkje redd for å sei sin meining (sjå feks. her) om Syria, sjøl om den ikkje stemmer med det narrativet som hans gamle arbeidsgivar gjerne vil ha fram.
Her er Peter Ford i samtale med John Wight på Hard Facts angåande Amnesty International sin rapport "Human Slaughterhouse".

Kort oppsummering:

[3.20] Om timingen av rapporten: "Ein må spørja seg: kvifor no?". PF seier at det er veldig rart at den kjem no, tatt i betraktning av kva som har skjedd i Aleppo, suksessen med fredssamtalane i Astana og at det no ser ut til å vera sannsynlig at amerikanarane vil snakka med russarane. Og spesielt meiner han det er rart med tanke på at rapporten har vore under arbeid i meir enn eit år.

[5.02] Om truverdigheten:"Tydeligvis har ingen av forfattarane av rapporten faktisk vore i Saydnaya. Eg har". AI påstår at fengselet kan ta mellom ti og tjue tusen fangar. PF seier at det umulig kan ta meir enn 10% av dette. Vidare…