Gå til hovedinnhold

Politiskaut

Vi er forhåpentligvis alle enige i (Ikkje sant? Det er bare SV som er litt på bærtur!) at skaut (dvs. hijab) er kult, og at det er ingen grunn til å forby det. Men er det like kult med skaut i politiet?


Som sagt så skulle eg komma tilbake til dette spørsmålet: skal vi laga ein spesiell ordning for folk (dvs. kvinner) som har lyst til å bli politi eller dommar, men ikkje kan fordi dei bruker hijab? Til dette har eg samme innvending som mot at vi skal ha spesielle reglar mot hijab på skulen: spesialreglar for eller mot spesielle religionar eller folkegrupper er ein noko vi bør unngå i det lengste, fordi det smakar av politikk. Men dog er spesialreglar for meir spiselige enn dei mot. Det kan vera gode grunnar til positiv diskriminering, og muligens er det det her. Men likevel: ein slik spesialregel vil gi andre grupper rett til å spørja: koffor skal ikkje vi få spesialordningar vi som vil gå med turban? Eller kva med oss som er medlemer i Church of the Flying Spaghettimonster, som har spesielle dagar der vi "må" kle og oppføra oss som piratar (talk like a pirate day) Vil dette vera akseptabelt i politiet?

På den andre sida: argument om respekt for loven kjøper eg ikkje heilt heller, for både dommarar og politifolk ikler seg ofte dustete klesplagg (les uniformer) som ikkje akkurat påkaller respekt. Heldigvis har ikkje norsk rettsvesen parykken, men fremdeles latar det engelske rettssystemet til å tru at det å ikle seg kunstig hår med kvite rokokkokrøller slik at dei liknar på Mozart er ein fin måte å oppnå respekt på. Men eg har nytt til dei: det funkar ikkje. Folk ler av deg!

Så det er ikkje det at det er så mange argument mot skaut i politiet. Det egentlige problemet med denne eventuelle regelen er dette: det eksisterer ingen argument for. Rett nok vil dei sjølve hevda at dei "må", enten fordi nokon (som regel pappa, mamma eller ein imam) seier det, eller fordi det står i ei bok som er spesielt viktig. Til dette er det å sei: beklager dette er ikkje eit gyldig argument! Det er like lite gyldig som dei som påberoper seg indre stemmer slik at dei må ta livet av andre. Like lite gyldig som å la tegneserien Pondus bli ein autoritet (det hadde forresten vore ein ide) over eget liv, er det å la antikk litteratur angivelig diktert av eit overnaturlig vesen vera det. Som vanlig er det grunn til å minna om at dei same bøkene argumenterer for å td. steina oksar som har stanga nokon i hel. Til dei som hevdar at religion er eit argument: når er den det? I kva situasjonar og problemstillinga skal vi konsultera presten, imamen, bibelen eller koranen?

Dessuten er det ingen (vaksne) som må gå med dette plagget. Det er mulig å vera muslim uten å bera hijab, det er altså mulig å vera politi og muslim samtidig!
Og så er det nokon som kjem med tradisjonsargumentet. Koffor "får ikkje muslimar lov til" å sin følgja sin kultur og tradisjon? Koffor "får dei ikkje lov" til å utøva sin religion? Dette er tøv. Ingen forbyr nokon å utøva sin religion, men hvis dei må gjera det i tjeneste så er det eit problem. Akkurat som det er problemfullt å bera bunad i politiet, eller fotballtrøyer!

Les også: Politi-imam nektes uniform i tjeneste!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis vi vart ført bak lyset i Syria: rollen til Leger Uten Grenser.

Artikkel av Tim Hayward. Dette er min egen oversettelse av originalartikkelen hans: How We Were Misled About Syria: the role of Médicins Sans Frontières (MSF). Eg har tatt denne inn, ikkje bare fordi den er velskriven og handlar om ein svært viktige sak, men også fordi den er veldokumentert med mange lenker. Uthevingane er forfattaren sine egne. Tim Hayward er er professor i miljøpolitisk teori ved universitetet i Edinburgh og mykje meir.

Eg har grenselaus beundring for dei legane som frivillig deltar i det uvurderlige og ofte farlige arbeidet til Leger Uten Grenser (Médicins Sans Frontières, heretter kalla MSF). Spørsmålet dreier seg om MSF sin praksis om å "bera vitnesbyrd": MSF vil snakka ut, sjøl mot regjeringar, når dei meiner at den humanitære situasjonen skulle ha blitt behandla på ein annan måte av dei ansvarlige.[1] Dei har gjort dette i Syria.


Men hvis ingen av MSF sine internasjonale legar har vore på bakken i krig…

Dagen før Daraa

Korleis krigen braut laus i Syria
Av  Stephen Sahiounie, oversett av Gunnar Øyro etter originalartikkelen The day before Deraa: How the war broke out in Syria.

Dagen før 11 september 2001 var som alle normale dagar i New York. Den 10 september 2001 visste ingenting om dei opprivande hendelsane som skulle skje dagen etter. På same måten kunne ein tenkja seg at dagen før volden braut laus i Deraa* i Syria i mars 2011 skulle vera ein rolig  dag, uvitande om opprøret som skulle koma. Men slik var det ikkje. Deraa var fyllt av aktivitet og framande besøkjande til Syria i god tid før det velregisserte opprøret starta si første akt.

Omari-moskeen var bakscenen der forberedelsar, kostymeskift og øving fann stad. Libyske terroristar, som kom direkte frå slagmarka i det US-NATO-drivne angrepet på Libya, var på plass i god tid før volden starta i mars 2011. Imamen** i moskeen var Sheikh Ahmad al Sayasneh. Han var ein eldre mann med eit alv…

Krigsmaskinen USA - Del 1

Kva bruker USA på militæret sitt? I: Militære utgifter i forhold til andre land. USA sitt militærbudsjett for 2016 var ifølge Wikipedia/SIPRI, 611.2 milliardar dollar, dvs. rundt 5.3 trilliardar kroner. For 2017 er budsjettet 824.1 milliardar dollar. I prosent av BNP var det i 2016 3.3%. Dette er ikkje den høgaste prosenten. Feks. har både Israel (5,8%) og Saudi Arabia (10%) høgare andel.

I reine pengar ser det slik ut: USA bruker like mykje pengar på militæret som dei sju neste på lista. For eksempel: for kvar dollar Kina bruker på sitt militære, så bruker  USA 2.77. Det kan vera greit å samanlikna dette med folketalet i dei same. USA har omlag 4.3 % av verdens befolkning, mens Kina har 18,5%. (Kjelde: http://www.worldometers.info) Mens Kina altså har over fire gonger meir folk, så bruker USA nesten tre gonger så mykje pengar. Med andre ord: misforholdet er  stort:
II: Militære utgifter i forhold til andre sektorar Ser vi litt nærmare på statens utgifter så ser det slik ut: Militærut…